Vi har kommet oss heim te mor i Hemsedal, og fått både fårikål og marsipankake. Velkomstkomiteen med Torills søster Monika i spissen kom i møte med de slitne fjellfantene på Mørekvam, og det var deilig å sitte i bil til dusj og middag. Nå har vi hvilt i et par dager, og er straks klare for å ta fatt på de siste 3 ukene med tur.
Rapport siden sist:
Etter Turtagrø og Sogndalsbesøk fikk vi oss en fin soldag mot Skogadalsbøen. Vel over Keisarpasset kunne vi ligge på lyngen og nyte solstrålene.. Jonas avsluttet dagen med et lite ufrivillig gjørmebad, og da var det lett å velge overnatting på Skogadalsbøen med dusj og tørkerom framfor gapahuken.. :) Koselig hytte og vertskap!
Onsdag gikk vi til Vettismorki og Ingjerdsbu. Kort dag, og vi ble litt rastløse på hytta. Men greit å hvile litt med tanke på den lange dagen vi planla torsdag. Det var meningen å gå til Slettningsbu, selv om vi manglet en god mil med kart. "Det er jo T-merket sti, null problem.." tenkte vi... Og det gikk fint over Morkaskardet og til Hjelledalen, men etter stikrysset mot Slettningsbu fikk vi bange anelser. T-merkingen var blitt lyserosa med årene, og vardene var nedgrodd i lyngen. "Stien" var en svakt tråkk, og helårsbrua over elva i Hjelledalen var rett og slett borte. Med tåka hengende oppe i fjellsida var saken grei, vi går ikke uten kart. Dagens mål ble endret til Tyinholmen istedet. Vi fant lett stien, og vardingen var upåklagelig, for ikke å snakke om at vi hadde kart. Hjelledalen og Hjellesmoget var flott, og lett å gå selv med ur og duskregn. Vel oppe kom tåka, og vi brukte tre timer på fire km "oppi der". Store og fine varder, men når man ikke aner om man skal se opp eller ned, høyre eller venstre for å få øye på de tar det sin tid i sånn grøt. Fantastisk å komme ut av tåka, da vi gikk nedover mot Tyin. Framme på Tyinholmen Fjellstuer i nitida, og drytech på rommet smakte utsøkt. Kaffe, is og tv-stue etterpå var heller ikke verst.. :)
Fredag satte vi igjen kursen mot Slettningsbu. Lett terreng forbi Trollsjøen og mot Tyinosen, og sol! Vi hadde god sikt opp i fjella der vi "rota rundt" dagen før, litt rart å ha gått et stykke uten å ha sett landskapet. Aslak møtte oss ved Torolmen, og ville bli med på tur i helga. Fint med nytt tur-selskap! Rakk fram til Slettningsbu før regn, vind og tåke satte inn, og koste oss med hermetisk frukt og vaniljesaus til dessert.
Lørdag hadde vinden løyet og regnet gitt seg, men vi så knapt bort til utedoen da vi stod opp. Men tåke er greit med god varding, så vi trasket avgårde. Ved Slettningen ble tåka byttet ut med en skikkelig regnbyge, og vi ble gjennomvåte ned mot Kyrkjestølane. Stølskafeen var stengt, til vår store skuffelse. Hadde drømt om vaffel i noen timer... Men vi fikk tak over hodet på verandaen, og spiste lunsj der. Videre mot Sulebu fulgte vi en oversvømt kongevei, før vi drog opp skoglia. Vel framme var vi veldig glad for at hytta allerede var god og varm. Sulebu er et populært helgemål, med 2 timers gange fra veien, og vi måtte dele den med en del andre. Kjøpte et par pakker pannekakemix og blåbærsyltetøy, og vaffellengselen ble borte..
Søndag hadde vi ifølge DNT en 6-timers tur foran oss mot Kljåen. Lett terreng opp mot Sulemarktjernet, men i ura ved Fossegrovtjernet var stien rast ut, og det tok litt tid. Måtte i tillegg vade både Fossegrovåne og Tverråne, og kom ned til Kljåen en time etter skjema, selv om vi i utganspunktet hadde massevis med tid. Etter en helg med masse nedbør var Kljådalen våtere enn våtest, og vi var lykkelige da vi kom over på traktorveien til Mørekvam.
Etter Turtagrø og Sogndalsbesøk fikk vi oss en fin soldag mot Skogadalsbøen. Vel over Keisarpasset kunne vi ligge på lyngen og nyte solstrålene.. Jonas avsluttet dagen med et lite ufrivillig gjørmebad, og da var det lett å velge overnatting på Skogadalsbøen med dusj og tørkerom framfor gapahuken.. :) Koselig hytte og vertskap!
Onsdag gikk vi til Vettismorki og Ingjerdsbu. Kort dag, og vi ble litt rastløse på hytta. Men greit å hvile litt med tanke på den lange dagen vi planla torsdag. Det var meningen å gå til Slettningsbu, selv om vi manglet en god mil med kart. "Det er jo T-merket sti, null problem.." tenkte vi... Og det gikk fint over Morkaskardet og til Hjelledalen, men etter stikrysset mot Slettningsbu fikk vi bange anelser. T-merkingen var blitt lyserosa med årene, og vardene var nedgrodd i lyngen. "Stien" var en svakt tråkk, og helårsbrua over elva i Hjelledalen var rett og slett borte. Med tåka hengende oppe i fjellsida var saken grei, vi går ikke uten kart. Dagens mål ble endret til Tyinholmen istedet. Vi fant lett stien, og vardingen var upåklagelig, for ikke å snakke om at vi hadde kart. Hjelledalen og Hjellesmoget var flott, og lett å gå selv med ur og duskregn. Vel oppe kom tåka, og vi brukte tre timer på fire km "oppi der". Store og fine varder, men når man ikke aner om man skal se opp eller ned, høyre eller venstre for å få øye på de tar det sin tid i sånn grøt. Fantastisk å komme ut av tåka, da vi gikk nedover mot Tyin. Framme på Tyinholmen Fjellstuer i nitida, og drytech på rommet smakte utsøkt. Kaffe, is og tv-stue etterpå var heller ikke verst.. :)
Søndag hadde vi ifølge DNT en 6-timers tur foran oss mot Kljåen. Lett terreng opp mot Sulemarktjernet, men i ura ved Fossegrovtjernet var stien rast ut, og det tok litt tid. Måtte i tillegg vade både Fossegrovåne og Tverråne, og kom ned til Kljåen en time etter skjema, selv om vi i utganspunktet hadde massevis med tid. Etter en helg med masse nedbør var Kljådalen våtere enn våtest, og vi var lykkelige da vi kom over på traktorveien til Mørekvam.