Vel framme i Abisko har vi fått gjort alt vi skulle på en dag, og dropper derfor en dyr hviledag her. Vi drar Kungsleden videre nå etter frokost, og tar hviledag etter helga. Været framover virker stabilt, med lite vind, lite sol og lite nedbør. Hvis føret holder seg slik som nå er det bra, hvis ikke snur vi mer på døgnet eller går svenske skuterløyper. Vi gleder oss til en god uke til med påskestemning!
Bilder skulle kommet her, men med et internettrom fylt til randen av 7-åringer er det ikke så lett. Den som venter får se om et par uker. :)
Oppsummering siden sist:
Etter Kautokeino gikk vi over vidda i varierende gjennomslagsføre. Det mest spennende der var 1: de første par gangene vi så rein, 2: om snøen bar neste skritt, 3: om vi ikke snart så et skuterspor vi kunne følge. Vi traff på en same som ga oss lov å forstyrre reinsflokken hans, den var altfor stor til å gå rundt må vite! :) Vi strøyk igjennom flokken her og der, og kom over grensa til Finland og en åpen hytte i Tenomuotka. En stund lurte vi litt på om vi var blitt sendt et par dager bak i tid, for rundt hytta var avtrykk etter akkurat samme pulk og de to ulike typer sko vi har. Og i samme størrelse! Hmm... :) Dagen etter bar det oppover elva før vi dro opp på snaufjellet igjen. Gjennomslagsføret var der fremdeles, og vi fant heldigvis et skuterspor til Raittijärvi, et vann med flyplass om sommeren, og en klynge samehus rundt. De hadde ikke vei, men de hadde finske Artic Trail, som er skutermotorvei. Vi fikk mye vær den dagen, whiteout og snø, før regn og hard vind. Vi telta i en liten bjørkeklynge, og var da helt glasert av is. Dagen etter tok seg opp mange hakk, vi fikk sol, var ferdig med sørpa på Finnmarksvidda, og fikk fast grunn under skia i skutersporet. Endelig litt fjell rundt oss også. Torill mista en skihanske, og tjente et nytt hanskepar på det. :) Noen finske skutermenn syns synd på jenta som gikk på ski i ødemarken kun iført ullundertøy, og ga bort et nytt par etter å ha kjørt 6 km tilbake for å lete uten resultat. En time senere kom en eldre skuterfyr forbi, som hadde plukka opp hansken og sett skisporene, og lurte på om den var vår. Et hanskepar rikere tok vi inn på Terbmisjärvi Autiotupa, som også var en åpen hytte med seng, ovn og muselort... De finske Autiotupaene (åpne gratis overnattingssteder i inntil 2 netter) er lafta hytter, bra håndtverk, men kunne trengt litt tilsyn annet enn fra skråtyggende skuterkarer.. Så gikk ferden videre mot Kilpisjärvi, som er et finsk skisportsted. Vi skulle egentlig bare forbi, men var innom et turistsenter langs Nordkalottleden. Vi kjøpte bare Cola og Pringles, selv om de reklamerte med bistro og øl... Gikk videre med de verdifulle varene i sekken, til Kuhkimajärvi, enda en åpen hytte rett ved Treriksrøysa. Planla en hviledag der, og sparte colaen og pringlesen til det. :) Men for en hviledag! Har aldri snakka med så mange folk på en dag før. Hytta var tydeligvis lunsj-målet for en hel haug finske pensjonister på skiferie i Kilpisjärvi. De færreste kunne engelsk, men de fleste var gamle nok til å kunne noen ord svenska. Vi fikk både leksjoner om korte ski og hvordan ta seg ned i Dividalen. :) Etter noen timer som "hytte-verter" kunne vi puste ut igjen i to-tida, og satte oss ut i sola med bok og cola. Men jammen kom det en ny pulje i tre-tida, som hadde gått runden den andre veien... Om vi ikke hvilte mentalt, så hvilte vi hvertfall fysisk, og startet grytidlig dagen etter. Halv seks satte vi kursen mot Norge igjen. Etter å ha gått rundt merket på Treriksrøysa noen ganger. "Norge, Sverige, Finland, Norge igjen.." Morro for unga. Vi hadde skarpt skareføre i morgensola, og skøyta over vannet før stigningen mot Gappohytta. Tipper vi så ut som noen kråker, med rusten skøyteteknikk og pulk... Gikk radig opp mot Gappo også, flott felleføre og strålende sol. Synet av staute norske fjell hjalp vel litt også. Slående at de fine fjella vi hadde utsikt til på hviledagen faktisk viste seg å være norske... Vi traff på en ordentlig fjellfant, med velbrukt utstyr fra 70-tallet. Pulkdrag i bambus, og ellers mest bomull og polyester. Ikke noe "-tex" av noe slag der nei! Det viste seg at han egentlig var fra Oslo, men hadde flyttet til indre Troms for 40-år siden. "På grunn av dette.." sa han og pekte rundt seg, noe vi godt kunne forstå. Spiste lunsj på Gappohytta, fin DNT-hytte! Så gikk vi videre mot Isdalen, som var et av områdene vi fikk anbefalt hos DNT i Oslo. Anbefalingen holdt mål den, dalen var virkelig flott og fjella likeså. Skaretføret holdt helt til vi kom opp, og i de bratte nedkjøringene fikk vi passe slushete styreføre. Litt flatt lys, men passasjen var stikka for å styre folk unna skavlene, så det gikk fint. Kom ned til Rostahytta, som viste seg å være 3, gamle-, nye- og jubileumshytta. Vi ble mottatt av hyggelige tilsynsfolk fra Troms Turlag, og fikk tildelt jubileumshytta, bygd i 2007 for å markere TT 100 år. Det må være den flotteste DNT-hytta p.t.! Skulle gjerne hatt en hviledag bare for å nyte hytta. Tilsynet var også stolt av hytta, og kom og tok en kaffe og konjakk med oss på kvelden. Mange bra historier ble delt. Dagen etter dro vi videre til Dærtahytta, med litt ymse vær og føre på veien. Vi så en del rein med kalver, allerede! Våren kom tidlig iår. I regn og slush fant vi hyttene, og gikk for gamlehytta på anbefaling fra tilsynet på Rosta. Den hadde nemlig utedo og vedskjul med inngang fra gangen på hytta! Fin hytte å være værfast i, sa han. Og vi lurte litt på om vi skulle bli værfast, for dagen etter blåste det godt rundt hjørnene. Vi så noen ganger ikke opp til nyehytta, og drøyde morgenen med en tekopp og gamle blader. Det letta litt utpå, og vi dro videre i vinden. Snøbygene kom på oss, men ikke værre enn at vi så å finne fram. Ned mot Dividalshytta kom "cruxet på ruta", en kilometer med bratt lende, og ned under tregrensa. Vi var allerede slitne etter en dag med mye whiteout, og strikken ble tøyd litt lenger enn vanlig da vi fikk gjennomslagsføre i hellinga i skogen. Pulkene ville ikke nedover i riktig stilling, og rett som det var gikk vi på snørra i snøen. Brukte 2 timer på siste 500 meterne til hytta... Hoho. Jonas fant ut at Torill ikke kler å være sur. Men alt ble bedre da vi kom inn i ferdig oppfyrt hytte! To finner med pulk og megalange ski (vi snakker 3 meter, og skjønte plutselig hva de gamlekara vi snakka med i Finland mente med at vi hadde korte ski) var der allerede, etter å ha slitt i gjennomslagsføre fra motsatt kant. Neste dag dro vi også på hardt skareføre, og fant sporet ned til elva i Dividalen. Bratt og skog her også, så vi tok av oss skiene og gikk til fots i sporene uten alt for mye problemer. Var også spor opp Anjavassdalen mot neste hytte, på elva. Litt småskummelt med endel åpne råk som tydeligvis hadde blitt større siden sist sporet var gått.. Men det gikk fint med litt sikksakk, og vi gikk tydeligvis i ly for uvær også, for da vi svingte til venstre opp mot Vuomahytta fikk vi kuling og så nesten ikke noe. Målte 16m/s. Men fant hyttene, og begge var neste fulle. Vi fikk de siste sengene i en hytte med ungdommer på jakt etter STORrøya, litt slitsomt å høre på i lengden, men ikke så slitsomt at vi ville gå videre i kuling dagen etter. Ble frivillig værfast og hvilte en dag, før finværet kom tilbake og vi gikk videre til Altevannet. Lunsja på Gaskashytta, og fant leir ved demningen ved Innset. Flott dag, men regn da vi våknet dagen etter. Vi fikk en merkelig dag værmessig, gikk under et værskille med tåke og snø på en side av dalen og strålende sol på den andre. Flaks at vi skulle opp til den siden sola var. Hadde tenkt oss til Lappjordhytta, men etter en nærmere kikk på kartet tok vi en lettere snarvei med telt, siden været var så flott. Og igår gikk vi de siste kilometerne over Torneträsk, og kom fram til Abisko ved lunsj. Turiststasjonen her er et flott høyfjellshotell i Svenska TuristFöreningens regi. Vi traff på et par svenske eks-nordfjordfolk her også. Spiste en kjempegod 3-retters middag igår, lam på en skjærtorsdag var ikke værst. Nå drar vi videre!
