Jotunheimen - Hemsedal

Vi har kommet oss heim te mor i Hemsedal, og fått både fårikål og marsipankake. Velkomstkomiteen med Torills søster Monika i spissen kom i møte med de slitne fjellfantene på Mørekvam, og det var deilig å sitte i bil til dusj og middag. Nå har vi hvilt i et par dager, og er straks klare for å ta fatt på de siste 3 ukene med tur.

Rapport siden sist:
Etter Turtagrø og Sogndalsbesøk fikk vi oss en fin soldag mot Skogadalsbøen. Vel over Keisarpasset kunne vi ligge på lyngen og nyte solstrålene.. Jonas avsluttet dagen med et lite ufrivillig gjørmebad, og da var det lett å velge overnatting på Skogadalsbøen med dusj og tørkerom framfor gapahuken.. :) Koselig hytte og vertskap!
Onsdag gikk vi til Vettismorki og Ingjerdsbu. Kort dag, og vi ble litt rastløse på hytta. Men greit å hvile litt med tanke på den lange dagen vi planla torsdag. Det var meningen å gå til Slettningsbu, selv om vi manglet en god mil med kart. "Det er jo T-merket sti, null problem.." tenkte vi... Og det gikk fint over Morkaskardet og til Hjelledalen, men etter stikrysset mot Slettningsbu fikk vi bange anelser. T-merkingen var blitt lyserosa med årene, og vardene var nedgrodd i lyngen. "Stien" var en svakt tråkk, og helårsbrua over elva i Hjelledalen var rett og slett borte. Med tåka hengende oppe i fjellsida var saken grei, vi går ikke uten kart. Dagens mål ble endret til Tyinholmen istedet. Vi fant lett stien, og vardingen var upåklagelig, for ikke å snakke om at vi hadde kart. Hjelledalen og Hjellesmoget var flott, og lett å gå selv med ur og duskregn. Vel oppe kom tåka, og vi brukte tre timer på fire km "oppi der". Store og fine varder, men når man ikke aner om man skal se opp eller ned, høyre eller venstre for å få øye på de tar det sin tid i sånn grøt. Fantastisk å komme ut av tåka, da vi gikk nedover mot Tyin. Framme på Tyinholmen Fjellstuer i nitida, og drytech på rommet smakte utsøkt. Kaffe, is og tv-stue etterpå var heller ikke verst.. :)
Fredag satte vi igjen kursen mot Slettningsbu. Lett terreng forbi Trollsjøen og mot Tyinosen, og sol! Vi hadde god sikt opp i fjella der vi "rota rundt" dagen før, litt rart å ha gått et stykke uten å ha sett landskapet. Aslak møtte oss ved Torolmen, og ville bli med på tur i helga. Fint med nytt tur-selskap! Rakk fram til Slettningsbu før regn, vind og tåke satte inn, og koste oss med hermetisk frukt og vaniljesaus til dessert.
Lørdag hadde vinden løyet og regnet gitt seg, men vi så knapt bort til utedoen da vi stod opp. Men tåke er greit med god varding, så vi trasket avgårde. Ved Slettningen ble tåka byttet ut med en skikkelig regnbyge, og vi ble gjennomvåte ned mot Kyrkjestølane. Stølskafeen var stengt, til vår store skuffelse. Hadde drømt om vaffel i noen timer... Men vi fikk tak over hodet på verandaen, og spiste lunsj der. Videre mot Sulebu fulgte vi en oversvømt kongevei, før vi drog opp skoglia. Vel framme var vi veldig glad for at hytta allerede var god og varm. Sulebu er et populært helgemål, med 2 timers gange fra veien, og vi måtte dele den med en del andre. Kjøpte et par pakker pannekakemix og blåbærsyltetøy, og vaffellengselen ble borte..
Søndag hadde vi ifølge DNT en 6-timers tur foran oss mot Kljåen. Lett terreng opp mot Sulemarktjernet, men i ura ved Fossegrovtjernet var stien rast ut, og det tok litt tid. Måtte i tillegg vade både Fossegrovåne og Tverråne, og kom ned til Kljåen en time etter skjema, selv om vi i utganspunktet hadde massevis med tid. Etter en helg med masse nedbør var Kljådalen våtere enn våtest, og vi var lykkelige da vi kom over på traktorveien til Mørekvam.

Breheimen på 3 dager

Da har vi kommet oss til Turtagrø, og har benytta anledningen til å besøke Trude og Aslak i Sogndal (1 time unna). Dei har fått det veldig fint, og det var veldig koselig å være på
besøk.
Har hatt fine dager opp og ned fjell i Breheimen, og nå tar vi straks fatt på Jotunheimen.
Gikk fra Sota seter lørdag, 700 raske høydemeter opp, og over i uren luren i kilometer på kilometer. Kommer ikke til å velge den ruta igjen med stor sekk. Ble vakkert rundt oss da vi var vel forbi Illvatnet, men det var vi nesten for slitne til å legge merke til. Vel framme på Nørstedalseter kl 20, og verten svingte sammen en tre-retters til de langveisfarende, mens vi fikk oss en dusj. Herlig!
Søndag gikk turen igjen opp og opp i uren luren, men ura var snillere enn dagen før. Mot toppen på 1780moh fikk vi sva og kunne sette opp farta. Kryssa en arm av Liabreen (som sikkert er borte om noen år), og over Liaflui kom regnet. Sleipe sva ned mot Stølsdalen, men vi kom trygt ned selv om vi ble våte. Veldig trivelig selvbetjeningshytte, restaurert gammal steinbu med tilbygg, i vill flenge av en dal. Abefales!
Mandag gikk turen til Turtagrø, ned i skar, og over hammer med sjarmerande gammal steinlagt sti. Ned i enda eit skar, og opp i endebratt bekkedal, opp forbi gamle stølstufter og blåbærmark, mm! Flott utsikt! Vel oppe føltes dalen ned mot Turtagrø som å komme til østlandet etter å vært gjennom vestlandet før lunsj. :)

Rapport fra Sota seter

Etter noen flotte dager i Rondane er vi nå på vei til Sota Sæter og Jotunheimen. Vi har adoptert taktikken til Tom og Roy (som i møtte på ski), og tar buss så lenge det ikke medfører sydlig forflytning. Ruta ser derfor oppstykket og upen ut på kartet, men vi gir beng. Vi vil bare ha en fin tur, ikke slite oss ut på asfalt og andre uting. Vi får omdøpe bloggen til TurenE med stor t? Uansett koser vi oss på tur, og det er hele poenget. :)
Av høydepunkter i Rondane kan vi nevne vaffelen på Grimdalshytta, beste vi har smakt noen gang!! (Beklager mamma..) Og ruta derfra til Dørålseter kan anbefales, skikkelig trangt skar med BARE stein. Jonas fant en breksje(?) som var kjempefin, og vurderte å putte et par steiner i sekken til et framtidig blomsterbed... Har hatt minimalt med regn utifra det som ble spådd, og skal definitivt tilbake til Rondane!
Nå venter Jotunheimen, hviledag på Sota seter idag, før vi setter kursen mot Nørstedalseter imorgen. Stas!!

Rondane!

Da er på plass i Rondane, og gleder oss stort over det. Turen blir mer og mer oppstykka, men nå får vi en måned i fjellheimen(e) i strekk, det blir fint. Vi satser på å ha kommet til Haukeli eller Ljosland om en måned, så har vi et par strekker vi må fullføre seinere. Hvis noen vil slå følge i Jotunheimen/Skarvheimen/Hardangervidda, er det bare å sende en melding.. Turruta ser dere på kartet (grønne punkter). Vi ses?!

På vei hjem med voffen..

Nå har vi loffa i Nord-Trøndelag i ei god uke, hatt både vått og tørt vær, og tilhørende ned- og oppturer. På mandag var vi våte til skinnet, kalde alle tre, og hadde mest lyst til å dra på hytta i en måned istedet for å traske til fjells. Primus skalv som et ospeløv helt til han fikk låne litt dunsovepose, og vi grudde oss til å måtte ta på vått tøy igjen neste dag. Da var ingenting mer deilig enn å våkne uten tromming av regn på teltduken, og å få sol og bris dagen etter. Våte klær tørka på teltduken mens vi spiste frokost. Ny giv!

Nå er vi imidlertid på vei fra Snåsa til Oslo igjen, for å bringe Primus hjem. Ingenting å si på humør eller guts, men med såre poter, masse eksem/sår etter selen og øyekatarr så får det være nok for denne gang. Han har trivdes på lemenjakt på fjellet, som stifinner og reingjeter, og var ivrig med i både lyng og myr. Og telt er helt supert, hele flokken samla i en liten hule.. :) Vi kommer til å savne turkamerat nr 1 når vi er til fjells igjen alene.

Hviledag

Etter 2 1/2 dag med trasking på vei er vi tobeinte ganske sårføtt, og trengte en hviledag.

Onsdag gikk vi avgårde fra Røyrvik i sol og dorgende hete. Primus jakta lemen både langs veien og på leirplassen ved Limimgen. Kom også et par gårdsbikkjer som skulle vokte området sitt, det var ikke så kult med lille hissigproppen vår. Ble ingen konfrontasjon heldigvis, vi kosesnakka alt vi kunne, og så lunta de avgårde etterhvert.. 

Torsdag var det like varmt, sekken var like tung, og vi begynte for alvor å bli såre. Kom oss til Tunnsjø, og fylte vann på den første gården vi kom til, som mang en npl'er før oss fikk vi høre.. :) Fikk anbefalt plena ved samfunnshuset 5 km lenger fram, og da kunne vi også bruke do og dusj. Regnet kom siste stykket, og det var herlig å få på seg tørt tøy under tak! Og jommen fikk vi oss ikke en øl til maten også, nabodamene syntes vi fortjente det.. :)

Fredag fikk vi litt startproblemer, siden det viste seg at dusjgarderoben der vi hadde litt tøy til tørk hadde smekklås... Og da det var ordna og vi hadde kommet et par kilometer avgårde, oppdaga vi at kartmappa lå igjen, og måtte snu. For å bøte litt på forsinkelsene fikk vi haik til sekkene med postbilen til Nordli, og vi kunne spasere lett og ledig videre.

Inn og ut av Sverige, og føttene verka etterhvert også uten sekk. Etter å ha plukka opp sekkene, bestemte vi oss for Lierne gjestegård til søndag, og tok fram tommelen for å komme oss dit... (8km)

Må ellers nevne at Lierne må være Norge-på-langs-kommunen over alle! Npl'ere blir tvunget forbi her langs veien, i mangel av stinett, og blir overøst av lokale gaver, både ullsåler og lefser i lange baner! :) Takk!

Idag har vi bare slappa av, deeiilig!

Ikveld skal vi spise elg-pizza, også haiker vi rett vest til Skjelbreid og grensesøm-stien imorgen. Håper beina er 100% til da.

AvgåreKåre!

Nå setter vi oss straks på nattoget til Trondheim, og imorgen er vi igang med fot-etappen fra Røyrvik. Vi er litt etter skjema tidsmessig, så det spørs om vi kommer helt til Lindesnes i år. Og særlig siden vi er såpass bedagelig anlagte som vi er.. :) Har funnet ut at vi heller koser oss og tar det med ro, enn å pushe på for å komme fram. Veien er målet, og vi har sagt helt fra begynnelsen at norge på langs kun er et middel for å være lenge ute, og ikke et mål i seg selv.


Primus blir også med nå, det blir stas! Vi har 5 kilo hundemat i sekken, så det skal ihvertfall ikke stå på det.. :) Muligens første Border Terrier sponset av Royal Canin på npl-tur! Håper han ikke blir for sårføtt eller sliten. Skal ta det med ro i starten, mens vi blir vant med å gå langt alle tre.

Men nå må vi dra for å rekke toget! Poster innlegg nå og da, ellers prøver vi på punkter hver dag. Så får vi se om dekningen til fjells er like bra som til sjøs..

Adios! Voff!